Latest Entries »

I dagens leder kan vi lese at «det blir som kjent ikke mer penger til veger, sykehus og skole når skatter og avgifter reduseres».

Bakgrunnen for kommentaren er Høyres ønske om å avvikle formuesskatten og arveavgiften. Dette vil redusere inntektene i statsbudsjettet med 17 milliarder kroner, eller 1,7%. Å fremstille dette som en trussel mot utbygging av veger, sykehus og skole er det rene tøv.

Fjerningen av formuesskatten handler om å sikre og å skape norske arbeidsplasser. Det handler ikke om rikdom, slik HA velger å fremstille det. Ved å fjerne formuesskatten vil det bli enklere  å innvestere i og utvikle bedriftene.

Stadige flere land fjerner formueskatten. Den er nylig blitt avviklet i Finnland, Luxemburg, Sverige og Spania.

Arveavgiften er skatt på penger  som allerede er beskattet, og oppleves således som svært urettferdig av de fleste. Vi har en rekke eksempler på folk som ikke har råd til å overta eiendom fordi arveavgiften blir for høy. Sånn kan vi ikke ha det.

 

Reklamer

Regjeringens veisatsing i Hedmark er en stor bløff. I stedet for selv å bevilge de nødvendig kronene til «tidenes veisatsing», sender de brorparten av regningen til oss bilister.

Det koster 1.59 milliarder kroner å bygge strekningen Minnesund til Stange. Av dette skal vi bilister betale 1.2 milliarder kroner. Det er hele 75% av det det koster å bygge veien! I følge Hamar Arbeiderblad vil det koste 222 kroner å kjøre tur retur Stange Jessheim da veien står ferdig.

I Kongsvinger skal man bygge E16. Det koster 710 millioner kroner. Av dette skal vi bilister betale 430 millioner kroner i bompenger. Det er 61% av hva det koster å bygge veien.

Samferdselsministeren tar bompengeandelen i forsvar og sier at dette ikke er hennes ønske, men et ønske fra oss som ønsker veien. Dette er jo det reneste tøv. Vi vet alle at dersom vi sier vi nei til bompenger i den størrelse vi nå har fått presentert fra Regjeringen, så havner vi langt bak i køen av veiprosjekter. Dette er ren utpressing fra samferdselsdepartementet. Rett og slett.

Regjeringen svikter dagens lærere og elever. Uten et solid kompetanseløft for lærerne blir det vanskelig å øke elevenes læringsutbytte og utjevne sosiale forskjeller i skolen.

Dette er en uforståelig prioritering når bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere i praksis har ligget flatt under dagens regjering.

Regjeringens «satsing» på lærerne er slett ingen satsing, men betyr at det store flertallet lærere må belage seg på å vente i årevis før turen vil komme til dem. I stedet for å bygge ut et tilbud om kompetanseheving som kan komme alle lærere og elever til gode, velger regjeringen å prioritere et tiltak som vil omfatte et lite mindretall av dagens elever og har heller ingen garanti for at det finnes kvalifiserte søkere.

Hvor blir det forresten av satsingen på yrkesfagene og lærlingene.

Regjeringen gjør heller ikke nok for å stoppe frafallet. Jeg etterlyser også tøffere tiltak for å mobilisere flere lærebedrifter.

Skolen trenger Høyres nye ideer og bedre løsninger. Regjeringen prioriterer det som er hyggelig på kort sikt, i stedet for å prioritere det som er nyttig på lang sikt og avgjørende for å heve kvaliteten i norsk skole, dessverre.

Regjeringens budsjett inneholder mer av det samme, og mangler en langsiktig satsing på kunnskap og konkurransekraft. En satsing som kan bidra til å skape trygge arbeidsplasser også for fremtiden. Det virker som om Regjeringen har brukt budsjettet til det rødgrønne Fylkestrådet i Hedmark som mal.

Slik lyder vedtaket fra Fylkestinget: ”Regional planstrategi skal som styringsdokument danne grunnlaget for arbeidet med vekst og økt befolkning i Hedmark de kommende år. Gjennom samarbeid, spesielt på de fire områdene kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, klima, energi og naturressurser og attraktivitet skal vi oppnå bedre kultur for læring, bedre kommunikasjoner og økt attraktivitet i fylket”.

Det store problemet med planstrategien er den ikke inneholder noen målbare størrelser. Den består i hovedsak av generelle bekrivelser som egentlig ingen kan si seg uenige i. Det er planens store svakhet. Alt er i prinsippet mulig. Slik skal det ikke være i en strategi. Strategien skal peke ut veien mot fastsatte mål. Når de konkrete målene mangler blir det mange fine ord, men utydelige strategier. Planen burde pekt ut noen tydelige politiske retninger for utviklingen i Hedmark. Det blir spennende å se om dette blir nok en plan ”i skuffen”, eller om Fylkesrådet og fylkeskommunen evner å operasjonalisere den.

 

 

Miljøverndepartementet har nå besluttet at Vestmarka, et skogområde på 625.000 daa sør for Elverum, skal bevares i sin nåværende form uten andre tekniske inngrep enn det som kommer av skogsdriften. Dette setter en effektiv stopper for Våler og Åsnes kommuner sine ønsker om ytterligere hyttebygging i Vestmarka.

Jeg beklager at MD ikke tilstrekkelig har vektlagt samfunnsmessige og regionale utviklingsperspektiv i sin vurdering. Dette gjelder særlig de utfordringer de berørte kommuner har m.h.t befolkningsutvikling, industrinedleggelse, avvikling av statlige arbeidsplasser og opprettelse av kjerneområder for rovdyr. Dette er faktorer som i stor grad har preget og preger de berørte kommuner negativt.

Det er, slik jeg vurderer det ut ifra de saksdokumentene som foreligger, ikke dokumentert verneverdier ut over at dette er et stor sammenhengende skogområde uten store tekniske inngrep. Jeg kan derfor ikke se at en ytterligere fortetting av eksisterende hyttefelt med det dobbelte av det retningslinjene åpner for vil forringe Vestmarkaområdet som et verdifullt natur- og friluftsområde.

For et par uker siden var det politiske Hedmark invitert til en presentasjon av NILF-rapporten ”Verdiskapning i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark”.

Mange interessante funn ble presentert. Det er ingen tvil om at landbruket og landbruksbasert industri er en viktig del av næringslivet i Hedmark og står for en stor del av den lokale verdiskapningen.

All ros til Hedmark Bondelag for et godt og informativt møte, men når bondelagets leder, Einar Myki, sier at bondelaget er partipolitisk nøytralt samtidig som han uttaler at ”Høyre må sørge for at deres politikk også gir et levende landbruk. Det holder ikke å slippe bonden fri!”, da snakker han mot bedre vitende. Partipolitisk nøytralt – not.

Einar Myki vet utmerket godt at Høyre, for ikke lang tid tilbake, la frem en egen landbruksmelding ”Levedyktig landbruk”.  Her beskrives ganske så detaljert Høyres landbrukspolitikk. Meldingen finner du her: http://www.hoyre.no/www/bedriftskanalen/aktuelt/Vil+skape+grobunn+for+norsk+landbruk.d25-TMtzW2G.ips

I meldingen gir Høyre svar på de fleste av de utfordringene Hedmark Bondelag ser for landbruket fremover.  God lesing.

“Vi tar Norge videre” skriver leder i Hedmark AP, Bente Elin Lilleøkseth, i et leserinnlegg i Hedmarksavisene.

For Hedmarks del må dette bety at Arbeiderpatiet ønsker å videreføre en politikk som har ført til at vi er blant de dårligste i landet på skole, at vi har  1,4 milliarder kroner i vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene, en befolkning som er blant de lavest utdannede i Norge, en lav befolkningsvekst og et fylke som er dårlig på innovasjon, nyskapning og forskning.

Arbeiderparitet har brukt 37 år på å demonstrere at de ikke har ideene og løsningene vi trenger. Jeg ønsker ikke å bli med videre på den veien.

 

I et oppslag i Kommunal Rapport går det frem at Liv Signe Navarsete (SP) advarer mot lokal parlamentarisme. Hun åpner for en lovendring mot lokal parlamentarisme dersom dette brer om seg.

Til Kommunal Rapport sier hun at mangel på åpenhet og et utydelig skille mellom politikk og administrasjon er viktige utfordringer ved parlamentarismen. Hun påpeker videre at opposisjonen stenges ute.

Alt dette er momenter som vi i Høyre og den øvrige opposisjonen (minus SV) har påpekt en rekke ganger, uten å ha fått noe gehør hos de rødgrønne i Hedmark.

Går vi noen få år tilbake hadde SP de samme motforestillingene mot parlamentarismen som dagens opposisjon og nå Navarsete tilkjennegir, men det var før de ble invitert inn i det rødgrønne samarbeidet.

Vi har Europas dyreste biler, vi har Europas dårligste veier og vi betaler mest av alle i bilrelaterte avgifter.

Når E18 står ferdig på strekningen Kristiansand – Hamar, vil det koste 900 kroner bare i bompenger tur/retur. Samlet betalte vi bilister 6,3 milliarder kroner i bompenger i 2010. Og mer ser det ut til å bli.

Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,5 år, og bilene er i snitt 19 år når de vrakes. På 10 år har det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler gått betydelig ned, fordi bilene får bedre og mer effektive motorer. Da må vel den beste miljøeffekten være å sette ned avgiftene for å kunne fornye en hel bilpark? Samtidig vil man oppnå store trafikksikkerhetsgevinster fordi bilprodusentene stadig forbedrer både passive og aktive sikkerhetssystemer. Det er ikke de få nye bilene som er det største problemet, det er de gamle.

Så langt er det ingen norsk regjering som har hatt en egen bilpolitikk. De har så langt bare klattet på et allerede utdatert system. I praksis er det finansdepartementet som har bestemt bilpolitikken her i landet. Slik kan vi ikke ha det.

Nå må alle vi som er opptatt av at bil skal være noe mer enn en melkeku for staten, kreve at det blir utarbeidet en helhetlig bilpolitikk i Norge.