I politikken er ikke alltid et løfte et løfte – selv om det selvfølgelig burde være det. Siste tids skattedebatt har etterlatt mye usikkerhet om hvilke skattegrep vi kan forvente fra regjeringen.

Et av problemene med debatten er at den skaper en illusjon om at vi trenger høyere skatter for å sikre velferden. Det er feil.

Myten om at summen av velferd er konstant og troen på at høyere skatt automatisk gir mer velferd står sterkt i flere partier. Det er likevel feil. Politikernes oppgave bør ikke bare være å fordele og prioritere, men også å legge til rette for vekst. Et konkurransedyktig næringsliv og trygge jobber er den eneste virkelige garantien for velferden i Norge.

Det er ikke slik at velferden i Norge blir større når bedrifter skattes ut av landet. Velferden økes ikke når et høyskatteregime hindrer etablering av arbeidsplasser, og gjør dem vi allerede har mindre trygge. Folk får ikke en bedre hverdag av at de beholder mindre av lønnen sin til egen velferd for seg og sin familie. Arbeid er grunnlaget for velferdsstaten, og da kan vi ikke ha et skattesystem der det ikke lønner seg å jobbe.

Da Høyre satt i Regjering ble skattene senket med over 20 milliarder. Men, for hver krone vi ga i skattelette ble velferden økt med to kroner – altså det dobbelte. Til tross for store skatteletter, økte statens inntekter. Det ble mer penger til velferd. Denne sammenhengen har ennå ikke fått gjennomslag hos de rødgrønne.

Av erfaring vet vi dessverre at økte skatter er en gammel favoritt for rødgrønne politikere. Det blir spennende å se om løftet om å ikke øke skattene mer enn tilbake til 2004-nivået holdes, eller om presset fra rødgrønne skatteelskere blir for sterkt. Høyres svar er å holde skattene og avgiftene nede slik at arbeidsplassene blir lønnsomme, at det skapes nye jobber og at det blir mer lønnsomt for den enkelte å jobbe.

Reklamer