Fylkeskommunen skal bidra til å gjøre energi- og klimajobben i Hedmark, det skal også kommunene. Jeg tror energi- og klimaplanene i stor grad risikerer å bli skuffefyll hvis vi ikke organiserer opp koordinert gjennomføringskraft som kan plukke frem tiltak for tiltak, prosjekt for prosjekt, og få disse opp på bordet til målretting, organisering og finansiering.

Vi har så vidt kommet i gang med ENØK i noen bygg i noen kommuner og i fylkeskommunen. En serie med andre tiltak står i planene, men hver enkelt kommune er for liten og har for begrenset kapasitet og kompetanse til å ta fatt i alle disse tverrfaglige tiltakene. Flere av de kan være kimer til ny forretning og næring, andre er rene forpliktelser.

For å bøte på dette må kommunene samarbeide, ved at man f.eks. lager regionale energi- og klimakontorer som i samarbeid med Fylkeskommunen, Energiråd Innlandet, KS m.fl. etablerer team som kan samarbeide om å «holde trykket oppe» og gjøre det faglig interessant å jobbe. På den måten unngår vi at det blir noen marginaliserte ensomme svaler her og der som blir ofre for tilfeldighetenes og politikkens spill. Dette må vi som fylkespolitikere kunne manne oss opp til å få på plass.

Ved å vise ambisjoner her kunne vi også legge press på regjeringsapparatet slik at de også bidro i gjennomføringsfasen og ikke bare i planfasen for energi- og klimaarbeidet.

Karbonbinding i skog er gjort til en relativt stor sak i Fylkeskommunens energi- og klimaplan. Her pågår det kompetanseproduksjon, debatter og politikkutforming i stor skala rundt omkring i verden. Min vurdering er at skog gradvis blir styrket i denne sammenheng. God og styrket skogforvaltning er meget viktig – også i Norge. Alle analyser tilsier at vi her får mye god klimaeffekt til lav pris. Samtidig registrerer jeg at det ikke er mange politikere som engasjerer seg i dette spørsmålet, og kunnskapsnivået er tildels lavt. Ideelt sett burde alle Hedmarkspolitikere være pådrivere for en styrket skogpolitikk med klimaprofil, for derigjennom å bidra til å bygge opp en langsiktig og forutsigbar skogpolitikk som gir økte investeringer i skog som resultat. En kunne f.eks starte med å holde et kunnskapsseminar.

Hovedgrepene nå må være å sørge for en ordentlig organisering for å gjennomføre energi- og klimaarbeidet og å starte arbeidet for en vitalisert skogpolitikk. Dernest trengs selvsagt mer ressurser for å ta fatt i arbeidet og tiltakene som står i energi- og klimaplanene, utover dagens relativt kosmetiske pirking. I så måte er det ikke noe å si på det som ble redegjort for i siste Fylkesting, men det er – uten forkleinelse for de som jobber med det – foreløpig relativt marginalt det som foregår. Slik er det også i kommunene.

Reklamer