Latest Entries »

«Jeg ble systematisk ført bak lyset over lang tid» uttaler fylkesråd Aasa Gjestvang i forbindelse med Scan4News saken. Allikevel fortsetter hun og SP samarbeidet med AP i Fylkesrådet. Forstå det den som kan.

Vi kan ikke lenger sitte og se på at Fylkesrådet nok en gang roter til Scan4News saken.

Den må nå «løftes inn» og besluttes i Fylkestinget.

Fylkesrådets fokusering på at de ønsker å være en offensiv og sentral regional utviklingsaktør er ikke troverdig dersom de roter til denne saken på nytt.

Knut Storberget har sagt ja til å fortsette på Stortinget. Det betyr at vi nok en gang må igjennom en valgkamp hvor vi må høre på Storbergets røverhistorier. Han fornekter seg ikke. I NRK tidligere denne uken kunne vi høre hvor ille det ville bli i Hedmark dersom de borgerlige skulle vinne valget neste høst. 

Og det sier en mann som er medlem av et parti som har styrt Hedmark siden fylkeskommunen ble opprettet i 1975. Et parti som står ansvarlig for at vi er blant de dårligste i landet på skole og som har sørget for at vi har et enormt vedlikeholdsetterslep (1,4 milliarder kr) på fylkesveiene.  Vi har en befolkning som er blant de lavest utdannede i Norge, vi har lav befolkningsvekst og vi er dårlige på innovasjon, nyskapning og forskning.

Det er trist å oppleve en stortingsrepresentant fra Hedmark som er mer opptatt av å gi seg selv stående applaus, frem for å ta tak i de utfordringer som Hedmark har og som hans eget parti må ta en stor del av ansvaret for.  

Arbeiderparitet og Storberget har brukt 37 år på å demonstrere at de ikke har ideene og løsningene vi trenger.

I Fylkestingets møte i går – 13. juni – var det lagt opp til en bred drøfting og innspill til budsjettet for 2013 og økonomiplanen.

Hensikten var å gi partiene mulighet til å komme med innspill på prioriterte innsatsområder tidlig i budsjettprosessen.

Da undertegnede foreslo for Fylkestinget at Fylkesrådet skulle «ta med seg» alle innspill som fremkom i møtet i det videre arbeidet med budsjettet og økonomiplanen, ble dette avvist av det rødgrønne flertallet (AP og SP) i fylkestinget. 

Hva er da poenget med et slikt drøftingsmøte? Det er tydeligvis slik at AP og SP forsetter i kjent stil. Vi vet best, alltid.

Maken til arroganse og mangel på respekt for opposisjonen i fylkestinget er det vanskelig å tenke seg.

Utgangspunktet for all kommunestrukturdebatt må etter mitt syn være en styrking av det lokale selvstyret. En politikk som er tilpasset lokale forutsetninger; og som velgerne i valg kan si ja eller nei til.

Kommunene representerer viktige verdier knyttet til nærhet, deltakelse og engasjement. Ved å gi oppgaver til kommunene, og styrke kommunenes forutsetninger for å ivareta disse oppgavene, realiserer vi sentrale verdier som vårt demokrati bygger på. Samtidig begrenser dagens kommunestruktur hvilke oppgaver det er mulig å legge til kommunene. Bl.a. derfor er arbeidet med ny kommunestruktur viktig å sette høyt på dagsorden.

Den viktigste måten å øke velgeroppslutningen på er å flytte så mye som mulig av beslutningsmyndigheten fra stat og fylkeskommune til det kommunale nivået, slik at velgerne ser at de valg de gjør får direkte betydning for prioriteringer, velferd og utvikling i sin egen kommune. Skal vi få dette til må vi ha kommuner som er robuste nok til å ta de store oppgavene som følger med.

Det er et klart flertall på Stortinget for å gjøre noe med kommunestrukturen, men ingen gjør noe.

Det er på tide at Stortinget nå tar disse utfordringene på alvor.

I forbindelse med den skandaløse garantisaken i Hedmark Fylkeskommune, klarer Hamar Arbeiderblad det kunststykke å beskylde oss i opposisjonen for å drive et politisk spill. Vi som har stått måpende på sidelinjen og bivånet det spillet og det dramaet som har utspillt i Fylkesrådet

Jeg har aldri sett maken til ukultur:

  • løgn fra Fylkestingets talerstol har blitt avslørt
  • manglende journalføring av e-post har blitt avslørt
  • brudd på fylkeskommunens etiske retningslinjer har blitt avslørt
  • brudd på reglene for tildeling av regionale forskningsmidler har blitt avslørt

Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved Fylkesrådets evne til økonomisk styring.

Etter mitt syn hadde det nå vært  mulig og riktig å etablere et nytt styringsdyktig flertall i Hedmark, men jeg registrerer at SP fortsatt klamrer til sin utro partner (AP).

Nå må de som har satt oss i denne pinlige og vanskelige situasjonen vise handlekraft og snarest få på plass et nytt fylkesråd.

Når skal vi handle

Med bakgrunn i Stortingets debatt om søndagsåpne butikker i går, skriver Østlendingen på lederplass i dag at:

  • » Ønsker vi en videre, uhindret ferd mot et gjennomkommersialisert samfunn, der alle dager er like? Eller ligger det noen verdier gjemt i skiftningen mellom hverdag og helg? Dette er tanker et konservativt parti som Høyre med fordel kunne gi mer rom for, for å balnsere ut tanken om at markedet i grunnen kan løse alt.»

Det er mye fornuftig i det Østlendingen skriver, men konklusjonen om at vi politikere skal ta beslutningen om når folk skal handle blir helt feil. Det bygger på en sosialistisk tankegang der folk defineres inn i grupper og flokker – en form for cattle management – hvor vi står overfor en politisk elite som gjør sine normer til gullstandarder, slik at vi andre må rette oss etter dem. En formyndermentalitet som skjuler seg ba edle mål. En elite som synes å tro at de vet bedre enn det folk selv gjør.

 Skal vi bygge vårt samfunn på tillit, eller på mistillit? Skal vi gi folk større frihet til å velge hvordan de løser oppgavene, eller skal vi detaljstyre mer? Skal vi ta flest mulig valg på vegne av andre, eller skal de få velge selv?

For Høyre er svaret klart. Høyre har tillit til folk, vi vil gi frihet, og vi vil la folk velge selv.

Drakampen mellom tillit og detaljstyring, mellom mangfold og ensretting er langt fra ny.

Noen partier kjempet langt ut på 80-tallet for planøkonomi, monopoler, og detaljstyring av folks hverdag.

Nå kjemper de for omsorgsmonopoler og mot valgfrihet.

Historien viser at de tok feil.

Ingen lengter tilbake til tiden med Televerkets kø for å få telefon, butikker som stenger klokken halv fem eller NRK-monopolet.

La oss heller slå fast at tjenestene blir best når folk får velge selv.

Hva er det med opplendingene som gjør at de er så vanskelige å samarbeide med?

Sykehus, innlandsuniversitet og 110-sentral skulle en jo tro det var mulig å bli enige om. Men, nei da. Opplendingene setter foten ned. Mitt inntrykk er at det særlig er Gjøvik-miljøet som setter seg på bakbena.

Det er tungt hele tiden å kjempe mot noen.  Kanskje vi heller skulle orientere oss mot miljøer som vi kan kjempe sammen med. 

Mitt forslag er at vi lar Oppland drive med sitt en tid fremover, og så ser vi om det er mer å hente ved å samarbeide med Akershus, Oslo, Sør-Trøndelag, Dalarne og Värmland.

Etter mitt syn er det fremlagte kompromissforlaget til organisering av Innlandsuniversitetet til å leve med, men heller ikke mer.

Hedmark har måttet gi mye. Oppland har ikke gitt noe som helst. Oppland beholder alle sine institusjoner som i dag.

Høgskolen på Gjøvik har 1/4 av studentene og 1/4 av de ansatte, men opptrer som de har halvparten av studentene og halvparten av de ansatte.

Holder Oppland fast på sitt forslag til modell, er det vanskelig å tolke det på noen annen måte enn at de ønsker seg et brudd.

HA fornekter seg ikke. I dagens leder kan vi lese at HA er bekymret for Venstres ja til et regjeringssamarbeid med FrP. De som ikke vil ha FrP politikk kan ikke lenger stemme Venstre, er lederens konklusjon.

HAs bekymring er nok en ganske annen. De ser nå konturene av et bredt ikke sosialistisk samarbeid, som kan kaste Jens Stoltenberg ut av regjeringskontorene i 2013. 

Det er ikke vanskelig å trekke en slik konklusjon når vi ser hvor venstrevridd HA har blitt under ledelse av redaktør Carsten Bleness.  Bleness og HA har begynt den lange valgkampen, ingen tvil om det.